Jeg er veldig glad for at så mange har kommentert positivt på min kronikk som ble publisert i BT på lørdagen. Plutselig kom det så mange på en gang som har vært eller også er hjemme med barna sine og mange som støtter det selv om de selv ikke har muligheten akkurat nå. Jeg hadde ikke ventet alle denne gode responsen. Godt over 90 % er utelukkende positive. Jeg er overveldet.
Men det var noen få litt mer skeptiske som satte spørsmålstegn ved noen få ting og en av disse vil jeg gjerne gjøre et lite innlegg på, for kanskje flere lurer på det samme.
Her er kommentaren: «Helt ok at noen velger være hjemme hvis de har muligheten. Men hva med far? Er han degradert til en inntektskilde?
I fare for å være provoserende og kvass, så må jeg si jeg kan forstå at en åttebarnsfar som «jobber veldig mye» og kommer hjem til en kone som alltid setter barna først, kan bli utbrent og lei. For meg er likestillingen like aktuell når det gjelder barna, har ikke de rett til å ha nærhet til sin far også?»
Det er et godt spørsmål. For det kan sikkert virke som at en åttebarnsfar som jobber mye ikke får se familien sin så mye som han hadde ønsket.
Det står jo ingenting i kronikken om akkurat hvor mye min mann jobber, eller hva han jobber med. Så la meg fortelle litt om hvordan hans hverdag er:
Min mann driver et eget firma (han og en til) der han leser og produserer reklame for radio og tv. Han har et komplett moderne lydstudio her hjemme i kjelleren og det er der han jobber. En dag i uken er han også inne i Oslo for å lage radiosendinger, og da er han borte i ca 4 timer.
Vi er i en særstilling når det gjelder den fleksibiliteten vi har nå, men jeg må også så si at dette er en situasjon vi har laget for oss selv og endelig er vi der at han kan leve av (og brødfø oss alle) med eget firma.
Så våre hverdager er omtrent som dette: Far er med på morgenrushet her og av og til hvis jeg har sovet litt dårlig (nærmer meg høygravid) så tar han seg av alt uten at jeg trenger å stå opp. Han leser for barna hver morgen også.
Clik here to view.
Kosepause i sofaen på pappas kontor.
Så våkner de to som ikke går på skolen og vi har frokost med dem.
Så går pappa på jobben (ned i kjelleren). Av og til får han kosebesøk av de to små. Av og til får pappa også en melding om at vi her oppe har laget pannekaker eller noe annet til lunch, og da kan vi ha lunch sammen.
Vi har det også såpass fleksibelt at når et av barna skal til tannlegen så kan enten han eller jeg ta de med, hvis det passer for han da, men det har han mulighet til å tilpasse litt også. Jeg trenger i allefall sjelden å ta med noen ekstra barn når jeg skal på helsestasjonen eller tannlegen. Og hvis minsten sov (ikke så mye på dagtid lenger nå, men før), så var jeg ikke nødt til å ta han med hvis jeg måtte ut, da kunne han sove siden mannen var hjemme og kunne ta ham dersom han våknet.
Han hører også alle lydene som foregår i huset. Han vet når barna kommer hjem, og de kan gå å hilse på ham. Og dessuten slipper han å bruke tid på reisevei hver dag, men kan jobbe hele den tiden istedenfor, eller være tilstede med oss andre dersom han har blitt ferdig med dagens oppdrag.
Han har også mulighet til å være med på mange utviklingssamtaler på skolen som av og til er på tidspunkter der en som normalt er på jobb ikke hadde kunnet komme fra.
Clik here to view.
Lydstudio. Han har også en voicebox på motsatt side av kontoret der han leser inn alt sammen. Den er solid sånn at den tar av for barneføtter som løper over gulvet.
Det høres nesten ut som om han ikke jobber, men han jobber veldig bra og veldig effektivt og enkelte uker er mer travle enn andre. Men på tross av at han er den av oss som jobber, så ser han barna veldig mye i forhold til andre som jobber borte fra hjemmet. Vi merker også godt at han har mye mer kontakt med de to minste nå siden han har hatt det slik som dette i noen år nå og har hatt mer med dem å gjøre enn de som nå er eldst. Jeg synes pappaperm er bra. Alle barn og fedre har godt av å tilbringe tid sammen.
«Er han degradert til en inntektskilde»? Nei, det er han ikke. Han er den som gjør det mulig for barna å kunne ha mor tilgjengelig. Vi begge to gjør vår del av det å prioritere barna/familien. Han ønsker dem det beste og vi begge er enige om at det beste for oss er at jeg er hjemme med barna, at barna har mor så tilgjengelig som jeg er nå. Det er fint for han å vite at når han er borte (jobber) så er barna med meg.
Han kommer ikke hjem til en kone som bare alltid setter barna først, men en som etter familien først, og «familien» inkluderer også far. Vi begge setter familien først og i dagliglivet bruker vi det meste (hvis ikke all) av tiden på barna og hverandre.
Om ikke far like godt kunne vært hjemme? Jeg vet at hos oss, så er nok jeg den mest tålmodige til å være hjemme med småbarn på heltid. Og jeg er den som føder og ammer og derfor er det mest praktisk at det er jeg som er hjemme med barna. Vi har forskjellige egenskaper og ferdigheter som utfyller hverandre helt perfekt. Det er helt naturlig at i starten så er det jeg, mor, som har den nærmeste kontakten med barnet, og så kommer far gradvis sterkere inn i hverdagen til den lille. Jeg vil anbefale her å lese kapittelet som handler om far i boken «Det stille mammaopprøret» til Laila Fresjarå Foldvik. Det er et fantastisk kapittel og hun redegjør så tydelig den enormt viktige rollen til far. Mor og far er like viktige for barnet, men har likevel litt ulike roller og i ulike faser av barnets liv.
Barna våre er vant til at mamma og pappa prioriterer hverandre og har date sammen på kveldene, og også at mamma og pappa drar ut på date sammen. For oss er det viktig at de VET at vi er kjærester. Det skal de aldri lure på.
Nå har mannen min svart på flere av kommentarene på facebooksiden til bt. Hvis noen vil se dem kan dere bare scrolle dere nedover til kronikken min og finne dem i svarene på noen av kommentarene.
Linda
Følg Absolutt hjemme for flere innlegg om familie, morsrollen og andre ting:)